OPPLADET.NO

Denne siden er skrivebeskyttet. Du kan se på den, men ikke endre den. Kontakt administratoren hvis du mener at du bør kunne endre siden.
====== Elbilens utrolige reise: Fra luksusvogn til «Think»-bobla og Tesla-bonanza ======


Tror du elbilen er en moderne oppfinnelse? Tro om igjen. Mens bensinbilen på 1800-tallet var en bråkete, stinkende maskin som krevde muskler for å sveives i gang, var elbilen den elegante kongen av veien.

**1. Gullalderen da strøm var «it» (1830–1920)**
Allerede på 1830-tallet rullet de første elektriske vognene rundt. Rundt år 1900 var faktisk hver tredje bil i USA elektrisk. De var stillegående, luktfrie og så enkle å starte at de ble markedsført som den perfekte bilen for kvinner og byfolk.
Norge var også tidlig ute! I 1903 fikk vi vår aller første elbil i Christiania – en Lohner-Porsche. Ja, du leste riktig: Porsche laget elbiler lenge før de begynte med bensin-racerbiler. Selv Kronprins Olav fikk en elektrisk Cadillac i miniatyr i 1912 som han suste rundt med på Bygdø Kongsgård.

**2. Hvorfor forsvant de? (Bensin-fellen)**
Elbilen tapte rett og slett mot "billig og praktisk". To ting drepte elbilen rundt 1920:
Selvstarteren: Plutselig trengte man ikke lenger være vektløfter for å starte en bensinbil.
Henry Ford: Han begynte å masseprodusere bensinbiler så billig at elbilen fremstod som et altfor dyrt luksusleketøy.
Bensinbilen vant, og elbilen ble henvist til historiens skraphaug i nesten 80 år – med unntak av melkebiler i England og noen optimistiske forsøk på 70-tallet.

**3. Det norske elbileventyret: Think og Buddy**
Norge har alltid hatt et bankende hjerte for elbilen, selv da resten av verden lo av oss.
Lillehammer-OL (1994): Her fikk verden se de små, rare PIVCO-bilene (som senere ble Think). De så ut som vaskemaskiner på hjul, men de var banebrytende!
Think City: Produsert i Aurskog, laget av plast og med en toppfart som gjorde motorveien til en ekstremsport. Til tross for flere konkurser, satte Think Norge på det globale elbil-kartet.
Buddy (Kewet): Den tre-seters lille saken som kunne parkeres på tvers. Den var kanskje ikke vakker, men den ga oss de første store elbil-fordelene: gratis bom og kjøring i kollektivfeltet.
Funfact: Miljøstiftelsen Bellona og gutta i a-ha (ja, de med Take on Me) drev sivil ulydighet på 90-tallet. De kjørte elbil gjennom bomringen uten å betale, helt til myndighetene ga opp og gjorde det gratis for alle elbiler!

**4. Comebacket: Fra «golfbil» til Tesla (2010–2012)**
Rundt 2010 skjedde det noe magisk. Batteriteknologien fra laptoper ble god nok til å drive biler, og Nissan Leaf kom på markedet i 2011 som den første "ordentlige" elbilen for vanlige familier.
Men det var Tesla Model S (2012) som endret alt. Plutselig var ikke elbilen bare for spesielt interesserte miljøvernere – den var blitt den kuleste, raskeste og mest teknologiske bilen du kunne eie. I Norge eksploderte det fordi politikerne allerede hadde lagt til rette med lave avgifter og gratis fordeler.

Elbilen i dag: Vi vant!

I dag er Norge verdensledende. Det som startet som en "rar plastbil fra Aurskog", har blitt den nye standarden. Fra å være en bil man kjøpte for å snike i bomringen, kjøper vi dem nå fordi de er de beste bilene på markedet.